Alle skal kunne starte, delta i og følge forskning.

Hyporia skal åpne hele forskningsprosessen, ikke bare de ferdige resultatene.

Alle skal kunne:

• Starte forskning: Stille et spørsmål, formulere en hypotese eller opprette et nytt forskningsprosjekt.
• Delta i forskning: Bidra med data, dokumentasjon, analyser, motargumenter eller faglig kompetanse.
• Følge forskning: Se hvordan prosjekter utvikler seg, hvilke spørsmål som undersøkes, og hvorfor konklusjoner eventuelt endres.
• Utfordre forskning: Etterprøve etablerte resultater, undersøke alternative forklaringer og fremme ny dokumentasjon.
• Bygge videre på forskning: Bruke tidligere undersøkelser som grunnlag for nye spørsmål og større forskningsprosjekter.

Det skal være mulig å bidra uavhengig av utdanning, økonomi eller institusjonell tilhørighet. Alle bidrag skal samtidig være underlagt tydelige krav til dokumentasjon, saklighet og etterprøvbarhet.

Fra ett spørsmål til ny kunnskap

1. Påstand
2. Kilder
3. Motstridende info
4. Etterprøvbart resultat

Tenk deg at du leser en nyhetsartikkel og stiller spørsmål ved en av påstandene.

Gjennom Hyporia skal du kunne starte en undersøkelse, hente inn relevant dokumentasjon, undersøke motstridende informasjon og publisere et resultat som andre kan etterprøve.

Denne undersøkelsen kan senere brukes i et større forskningsprosjekt som analyserer hvor ofte en nyhetskanal publiserer feilaktige opplysninger, hvilke typer feil som forekommer, og om kanalens faktiske presisjon utvikler seg positivt eller negativt over tid.

Slike analyser må selvsagt bygge på vitenskapelig forsvarlige utvalgsmetoder og skille mellom dokumenterte feil, korrekte påstander og uavklarte spørsmål.

Poenget er at kunnskapen fra én undersøkelse ikke skal gå tapt. Den skal kunne danne grunnlag for den neste.

Vi har mer informasjon tilgjengelig enn noen gang. Men hvordan vet vi hva som faktisk stemmer?

Hver dag publiseres nye forskningsresultater, nyheter, rapporter, statistikk og påstander. Informasjonen brukes til å forme samfunnsdebatten, utvikle politikk, ta beslutninger og bygge videre forskning.

Men det kan være krevende å finne ut hva som faktisk er dokumentert, hvilke undersøkelser som motsier hverandre, og hvilke tidligere konklusjoner som senere har vist seg å være feilaktige.

Vitenskapelig kunnskap er dessuten spredt mellom institusjoner, tidsskrifter, databaser og separate forskningsprosjekter. Store deler av forskningsprosessen er ikke lett tilgjengelig, og verdifull kunnskap fra tidligere undersøkelser kan være vanskelig å finne og gjenbruke.

Samtidig gjør kunstig intelligens det mulig å undersøke, sammenligne og analysere langt større mengder informasjon enn tidligere.

Vi mener tiden er inne for å utvikle en forskningsinfrastruktur som utnytter disse mulighetene, samtidig som den styrker vitenskapelig etterprøvbarhet, åpenhet og uavhengighet.

Vi bygger en uavhengig, åpen og selvkorrigerende forskningsinfrastruktur der mennesker og kunstig intelligens kan samarbeide om å utvikle og etterprøve kunnskap.

Vi utvikler Hyporia.wiki, en åpen forskningsplattform hvor mennesker og AI-agenter skal kunne arbeide sammen gjennom hele forskningsprosessen.

Plattformen skal knytte sammen forskningsspørsmål, hypoteser, kilder, data, argumenter, motbevis og resultater i en felles kunnskapsstruktur.

Når en studie blir korrigert, nye data blir tilgjengelige eller en tidligere konklusjon utfordres, skal systemet kunne identifisere hvilke deler av kunnskapsgrunnlaget som påvirkes.

Kunstig intelligens skal bidra til å effektivisere informasjonsinnhenting, sammenligne dokumentasjon, oppdage sammenhenger og redusere unødvendig dobbeltarbeid.

Samtidig skal forskningsprosessen være transparent. Det skal være mulig å se hvilke kilder, metoder, forutsetninger og vurderinger som ligger til grunn for en konklusjon.

Hyporia skal ikke være en autoritet som erklærer endelige sannheter. Hyporia skal være en motor for etterprøvbar kunnskapsutvikling.

Forskningsplattformen utvikles for publisering på Hyporia.wiki.

Et ideelt forskningsinitiativ som skal organiseres som en medlemsstyrt forening uten eiere, private profittinteresser eller økonomisk utbytteformål.

Hyporia skal være en ideell, medlemsstyrt og non-profit organisasjon uten private eiere.

Organisasjonens midler skal brukes til forskning, drift og videreutvikling av den åpne forskningsinfrastrukturen. Det skal ikke utdeles økonomisk overskudd til medlemmer, grunnleggere eller andre private interesser.

Vi ønsker en organisasjon som skal kunne eksistere og videreutvikles gjennom generasjoner, uavhengig av enkeltpersoner, kommersielle aktører og teknologileverandører.

Virksomheten skal kunne finansieres gjennom medlemskap, frivillige bidrag, donasjoner, forskningsmidler og samarbeid.

Ingen skal kunne kjøpe eller styre vitenskapelige konklusjoner.

Hyporias egen organisering, økonomi, beslutninger og forskningsmetoder skal også være åpne for innsyn og kritisk vurdering.

Hyporia er under etablering.

Vi arbeider med organisasjonsstruktur, vitenskapelige prinsipper, kvalitetskontroll, teknisk arkitektur og finansiering.

Veien videre

2026 – Etablering og fundament

Videreutvikle organisasjonens styringsmodell, vitenskapelige prinsipper, forskningsmetodikk og tekniske arkitektur.

2027 – Åpning og deltakelse

Målet er å lansere de første funksjonene i den åpne forskningsportalen og legge til rette for bredere offentlig deltakelse.

Videre – En varig forskningsinfrastruktur

Utvikle plattformen til å støtte stadig flere forskningsprosjekter, fagområder, samarbeidspartnere og deltakere, nasjonalt og internasjonalt.

Dette er våre utviklingsmål, ikke løfter om ferdigstilte funksjoner.